torsdag 27. november 2008

Gondama Referal Center


Kassawa leaves

Kassawa leaves er den store retten her. Det smaker som kokt gront gras og det blandes med ris. Dette far vi 3 eller 4 ganger i uka. Retten kan anbefales til Leif som veldig bra slankekost. Det smaker ikke noe sarlig. Men de (MSF) synes det er viktig at vi skal tilpasse oss det lokale. Heldigvis far vi spisende mat noen ganger og vi har mulighet for a lage var egen mat. Men det er langt til ferskvare disken til Helgo. Olet her heter Star. Det er oftest ikke sa varst, men det varierer veldig i kvalitet. Noen ganger smaker det omtrent sa godt som mitt eget heimelagde, andre ganger minner det mer om kattepiss. Men man venner seg til det meste har jeg hort. Og Carlsberg laget i Tyrkia lar seg skaffe (riktignok til en helt annen pris). Jeg foler meg ikke sa veldig rik. Er helt blakk na og gleder meg til lonningsdag i morgen. Da far vi nye lommepenger.
Det er overgang fra regntid til torketid her. Hadde et skikkelig regnskyll i natt, men na kommer snart den etterlengtede kalde vinden fra Sahara. Den skal vare virkelighet. Folk her gruer seg. De sier at den er torr og at leppene sprekker opp av torken. Men jeg gleder meg. Lengter etter snoen som jeg far rapporter om heime.
Dagene pa sykehuset er travle. Jeg begynne sa smatt a venne meg til at ting ikke fungerer her. Barna dor av infeksjoner, prematuritet, manglende resusitering og av helt uforstaelige ting. Men jeg er blitt overbevist om hva som er verdens farligste dyr: myggen. Malariaene dreper for fote her nede. Veldig mange av de fodende som kommer inn har hb pa 5. Da er det ikke noe sarlig med blodning under fodsel i tillegg. Vi har mulighet for a gi begrenset mengde blod. I praksis 1 enhet. Men ingen far blod uten at de skriver under pa at de skal skaffe ny forsyning fra familie eller venner etterpa.
Vi gir blod ved hb under 5, aldri ved hb over 6. Vurderer tilstanden ved hb mellom 5 og 6.
Tvillingforekomsten er blant den hoyeste i verden. Har allerede hatt 3 fodsler med den overraskende beskjeden: her er en til. Noen ganger kommer kvinnene inn med retinert tvilling i timevis og dagevis forekommer visst ogsa. Det er ikke noen sarlig gunstig situasjon. Sammentrukket livmorhals, infeksjon og darlig mor.
Jeg deler hus med en annen nordmann. Han var ivrig akskjespekulant for han reiste. Det har ikke vart mulig for ham a folge med pa et halv ar, sa dere kan tenke deg hvordan han er i humor na. Godt a slippe noen bekymringer i alle fall. Vi har det likevel kjekt sammen og ser pa filmer om kveldene. Hakon og Ingvar utstyrte meg med en kjekk DVD serie for jeg reiste. Setter stor pris pa den na.

lørdag 22. november 2008


Hilsen fra Bo

Det er en ny varm og fuktig dag her. Utrolig intens tropisk regnskyll i natt. Ellers er det fridag og ikke sa varst. Som dere forstar ble starten her vanskelig. I tillegg er det en alvorlig konflikt mellom hjelpearbeiderne og afrikanerne. Afrikanerne liker ikke kritikk og har vanskelig for a tilgi. Sa mitt storste problem a opparbeide tillit. Det blir ikke lett for meg, og kanskje umulig. Men jeg vil gjore et forsok til. Det er faglig utrolig krevende. Accreta, previa, blodninger, uterusruptur. Hadde tvillinger med navlesnorprolaps og matte gjore totalekstraksjon. Dette var litt fra Bo. Vanskeligere enn jeg kunne innbille meg, stadig spent pa hva neste uke vil gi. Hilsen Torbjorn

søndag 16. november 2008

Livet i Bo

Bo er den nest storste byen i Sierra Leone. Den ligger 5 timers kjoring fra hovedstaden Freetown. Det er gront og frodig her og egentlig ganske fint. Men det er varmt, veldig varmt og fuktig. Svetter hele tida. Noen fa timer pa etternatta da temperaturen faller litt. Jeg venter spent pa den kalde og torre vinden som snart skal komme fra nord (altsa fra Sahara). Det er visst alvor at den kommer i Desember.
Folk er veldig vennlige. Har truffet de andre i MSF gruppa. 20 fra ulike steder av verden. Det er virkelig internasjonalt, men miljoet virker litt urolig fordi alle er her for korte perioder.
Jeg hadde en toff start pa sykehuset. En helt kaotisk dag. De folgende dager har vart bedre.
Ma vende meg til helt nye mater a tenke pa. Sa det blir vanskelig i starten.
Bor i et eget hus sammen med 4 andre. Vi far lunsj og middag, men det er ikke akkurat slik som heime. Har allerede spist flere bananer enn jeg har spist de siste 10 ar.
De afrikanske ungene er utrolig livlige og virker glade. De voksne virker ogsa blide og glade og mindre bekymret enn i Norge.
Sierra Leone er et av verdens fattigste land. Det ligger aller nederst pa WHO sin liste.
Jeg skal fa mye a gjore. Det er veldig travelt pa sykehuset og det er vanskelige situasjoner.
Veldig spent pa hvordan neste uke vil bli.
Sa filmen "blood diamond" like for jeg reiste. Der sa de at dette ville bli "paradise on earty" nar bare krigen sluttet. Krigen er slutt, men det mangler litt enna

torsdag 6. november 2008

Sierra Leone

Hei!
Jeg lager nå en blog som jeg vil bruke i Bo, Sierra Leone.
Her vil jeg fortelle om store og små opplevelser.
Jeg reiser til Brussel søndag den 9. november. Skal på breefing om arbeidsoppgaver.
Tirsdag den 11. november går flyet til Freetown.
Jeg har reisefeber.
Hilsen Torbjørn