mandag 23. mars 2009

Hilsen fra Zachariah (en av dem som ønsker å bli lege)

Hi Torbjorn; we are dearly missing you at GRC and we are sure you will meet your family in good health.Bo still remain quiet though difficullt to make life as one may want.we are wishing you good lock in all your undertaken and many more years to come.we are greatful for your wornderful thought in upgrading our level to help our people in sierra leone.thanks in advance.Zachariah sama sandy.

Make love, not war

The end of mission

Min MSF mission er over. Jeg er tilbake i Freetown. Sitter på terrassen og ser på en fantastisk solnedgang. Johan, the head of mission, er her også. Vi har flott utsikt utover havet. Temperaturen er også behagelig. Vi nådde 40 grader i helga i Bo. Vi har hatt noen morgener ned i 23 grader, og da har vi vært enige om at det var fryktelig kaldt.
Jeg vil takke alle som har fulgt med på bloggen og håper at mange vil være med på å støtte utdannelse leger til Bo. Håper at dere også vil lese avhandlingen min. Den vil sikkert være like interessant.

Nå snur tankene heimover. Det blir kjekt å komme heim, men det var også trist å reise fra Bo. Var sammen med operasjonsteamet i går kveld. De er veldig takknemmelige for å få hjelp fra MSF. Jeg fikk mange fine pressanger og mange gode tanker av dem.

Inntrykkene her nede har vært mange og nesten overveldende. Sierra Leone er et av verdens aller fattigste land og standarden på alle offentlige tilbud er svært dårlig.
Ministry of Health (MOH) har et totalt helsebudsjett for hele landet på 10 millioner euro (80 millioner kroner). Leger uten grenser (MSF) har et budsjett på 4 millioner euro bare for dette prosjektet i Bo. Det er opplagt at lokale myndigheter ikke vil klare å drive dette prosjektet videre aleine. Om to år vil MSF reise. Hva vil da skje med kvinnene her? Hva vil skje med alle de som jeg har gjort keisersnitt på?
Alle kvinner i området med tidligere keisersnitt har blitt bedt om å komme på sykehuset for å føde. I min periode her har bare 5 av disse klart å føde vaginalt, og jeg har sett 11 tilfeller av uterusruptur. 9 av disse var kvinner med tidligere keisersnitt.

Myndighetene snakker om å innføre en sykeforsikring for alle. De foreslår å kreve 10 000 Leones (20 kr) fra hver innbygger. Men det vil være mye penger for store familier i landsbyene. Likevel er det trolig nødvendig for å få til et helt basalt og rettferdig helsetilbud for alle.
Jeg håper de vil prioritere fri helsehjelp for barn og gravide.

Likevel er det en ting som er enda viktigere for Sierra Leone. De må unngå en ny borgerkrig. Jeg vil derfor avslutte med et bilde jeg tok av to gresshopper. Make love, not war.

min siste pasisent i Bo

Christine ringte meg tidlig i dag morges. En gravid kvinne i uke 28 var lagt inn i lopet av natta med diabetes. Veldig høyt blodsukker. Hva skulle hun gjøre? Insulin er ikke tilgjengelig for vanlige folk i Sierra Leone.

Skulle hun håpe på at det var svangerskapsdiabetes, avbryte svangerskapet nå og tro at mor ville bli bra. Eller skulle hun la det gå noen uker uten behandling for at barnet skulle bli litt bedre.

Jeg har vært i kontakt med et privat katolsk sykehus i Pangoma. De tar inn insulin til sine pasienter. Ba henne forsøke a kontakte dem. Vi har hjulpet dem i andre situasjoner. Kanskje vi kan skaffe insulin for resten av svangerskapet.

Det er snart slutt

I dag forlater jeg Bo. Er bade glad og trist. Starten var toff, resten av tida har vart slitsom, men mest kjekk. Har fatt mange gode venner. Det er spennende a vare i et slikt internasjonalt miljo. Vi har vart folk fra hele verden her, Kongo, Sor Afrika, Eritrea, Taiwan, Japan, Kina, India, Pakistan og mange Europere. Vi har hatt utrolig mange spennende diskusjoner. Likeverd er et viktig stikkord.
Men de lokale Afrikanerne er likevel de jeg vil huske aller best. Spesielt operasjonsgjengen. Vi har hatt mange opplevelser sammen pa disse manene

tvillinger

Jeg ble spurt om tvillinger. Har hort at Sierra Leone har verdens hoyeste forekomst av tvillinger. Men statistikkene her nede er veldig usikre, sa jeg har ikke eksakte tall. Men inntrykket er at vi har utrolig mange tvillingfodsler. Lordag hadde vi 3 par tvillinger. Kan ikke forklare hvorfor det er slik. Men jeg har en teori at befolkningen har vart isolert i ganske lang tid. Utrolig nok at et slikt lite land nar opptil andre land har en sa isolert tilvarelse. Selvsagt er det noe kommunikasjon mot Liberia og Guinea, men de aller fleste finner seg en partner i narmiljoet. I slike situasjoner kan arvelige tilstander fa en tilfeldig opphopning. Toeggede tvillinger er arvelige pa morsida. Jeg har ikke truffet pa trillinger, men det sies at ogsa dette er vanlig.

Jeg er også spurt om bekkenlosning. Jeg har ikke hort noen snakke om det. Har ikke sett noen pasienter med bekkenlosning. Pasientene som kommer til sykehuset der jeg har vært har stort sett alvorlige tilstander som dominerer.
Vanlige klager fra pasientene er: de belle de hurt (rier), de heart de fast (hjertebank), de head de hurt )hodepine) de head de turn (svimmel)

De fleste kvinnene jeg har skrevet om i det siste har klart seg med et nodskrik. Hun med Lassa feber dode.

søndag 22. mars 2009

manen og venus. Manen ligger her, det skal jeg ogsa gjore noen dager


Nesten som heime


landsbygutt


dette klarer jeg ikke (det ble mye eggedosis)


Sementblander kunne vare nyttig, men sysselsetting er ogsa viktig


Slik symaskin hadde mi farmor da jeg var liten


giv pikin bobbi, bokou, bokou


save the mothers


farer

Litt mer om de farlige ting her. Slangen som jeg har pa bildet er farligere enn jeg var klar over. Jeg snakket med Emanuel (vakten) som hadde drept den. De hadde vart 4 mann og strevd i over en halv time for de klarte ta knekken pa den. Den hadde reist seg opp i angrepsstilling, og den kan spytte gift over 3 meter. Den soker etter oynene, og hvis man far gifta i oynene blir man blind. Sa de matte skaffe lange trepinner til a sla med og forsoke a kaste steiner pa den. Hele tida matte de holde avstand pa minst 3 meter. Glad jeg ikke har truffet pa en slik personlig. Dette er den farligste slangen de har her.

Lassa feber.
Vi fikk en pasient med Lassa feber i avdelingen. Hun var gravid i uke 24, tvillinger og kom inn i en veldig darlig forfatning. Trodde forst hun var forgiftet med urter for a ta abort. Hun hadde de karakteristiske urterestene i munnen. Men her var det noe mer, hun kastet opp blod like etter at hun kom inn. Det er typisk for Lassa Feber, men desverre i et seint stadium. Nar man er kommet til blodningsstadiet er det desverre game over.
Blodprove bekreftet diagnosen.
Smitte fra menneske til menneske er veldig sjeldent. Den smitter via rottepiss som kommer pa grunnsaker som folk spiser. Sykdommen finnes nesten bare i det ostlige Sierra Leone fordi viruset bare har en spesiell rotteart som vert. Men personalet pa avdelingen frykter sykdommen. Den er skremmende, mest fordi den er ukjent. Jeg fattet mistanke tidlig slik at hele personalet har tatt alle forhandsregler. Den kan ikke smitte gjennom luft eller gjennom hel hud, bare via kroppsvasker.

Konflikt
Likvel er det konflikter som er den storste trusselen for et land som Sierra Leone. Den ti ar lange borgerkrigen har satt landet utrolig langt tilbake sammenlignet med nabolandene som ikke har hatt krig. Det har vart helt fredelig her siden 2001. Men siste uke var der tillop til politisk uro mellom de to ledende partiene. Presidenten er syk og har vart i India for medisinsk behandling. I slike situasjoner oppstar lett uro. De har brent opp kontoret med dokumenter til det ene partiet, og politiet har skutt varselskudd. Flyplassen var stengt, og folk var bekymret. Men det hele ser ut til a roe seg. Presidenten er tilbake og det er ro i Freetown.
Jeg haper at dette landet klarer holde fred. Det er det aller viktigste for at dette landet skal klare utvikle seg.

torsdag 19. mars 2009

Slange

Denne flotte slangen hadde vi i hagen (til moon house) i gar. 1.5 meter lang. Vaktene drepte den. Er den ikke flott. Den er egentlig ganske farlig. Vi ma alltid bruke lykt nar vi gar ute etter at det er blitt morkt.

svart kobra


onsdag 18. mars 2009

medisinstudenter

Har fatt flere stotte mailer om medisinstudener. Snakket med de aktuelle kandidatene i dag. De er kjempemotiverte og utrolig takknemmelige hvis de kan fa hjelp. De er virkelig flotte mennesker.

uro

De afrikanske regimer er skjore. Det har vart demokrati her i 7 ar. Presidenten er blitt syk og er i India for medisinsk behandling. Dette forer straks til uro i Freetown. Ikke noe alvorlig, men vi er spente. Haper det ikke utvikler seg til noe alvorlig. Dette landet har hatt mer enn nok av problemer.

anemi

Na er det snart slutt pa sykehistoriene mine. Men jeg fikk inn rekord i anemi her om dagen. hb 1,4 og stadig i ok tilstand. Helt utrolig for meg.
Noen kvinner har noe de kaller sicle cell anemi. De rode blodlegemene har da en unormal form, og disse kvinnene har veldig lav blodprosent. Vanligvis beskytter dette mot malaria. Parasitten trives ikke i disse vanskapte rode blodlegemene. Men likevel har parasitten noen ganger ikke noe alternativ. Den aktuelle kvinnen hadde altsa fatt malaria selv om hun var en sickle cell pasient. Hun var gravid i uke 32. Hb 1.4. Folte seg litt slapp. Etter en enhet blod var hb 1.9. Fin form. Hun ruslet rundt i avdelingen. Etter en enhet til var hb 3.4. Da ville hun heim. Kjempeform.
Afrikanske kvinner er sterke, men noen ganger trenger de litt hjelp.

Neste kvinne hadde hb 2,5. Graviditet utenfor livmora. 3.5 liter blod i magen. (ganske mye nar erstimert normalt blodvolum er 5 liter). Hun klarte seg fint. Klarte sette 1.5 liter fra magen tilbake til blodomlopet. (autotransfusjon). Har skrevet om det tidligere. Vi bruker dette mye.

Lassa feber i dag. Det gar nok desverre ikke bra.

lørdag 14. mars 2009

Hvordan blir framtida her i Sierra Leone


8. mars tog


Toff natt

Jeg har hatt ei toff natt. Forst sectio pa en ansiktsinnstilling som hadde pannen opp. Ikke ofte jeg har sett det, men i natt var det ingen tvil. Det er en av de umulig innstillingene. Men denne gangen forstod jeg problemet for uterus rivnet. Mor og barn bra.

Men sa kom det inn ei ny jente med illegal abort. Pinne i uterus. Hun var 24 uker. Septisk, sjokk. Uten malbart BT. Hun hadde fodt barnet, men morkaka var igjen. Hentet den ut i biter, men hun er stadig fryktelig syk. Tviler pa at hun klarer seg. Vi har kjempet for henne i mange timer na. Godt a ha besok av anestesilege. Blir ganske fortvilet over denne epidemien vi na har med illegale aborter.

Ellers hadde vi i gar en fryktelig historie. Ei 21 ar gammel jente var blitt kidnappet av 14 menn i 4 dogn og voldtatt av dem. Na var hun blitt gravid. Hvordan kan mennesker gjore slikt.

Vi klarte skaffe en enhet blod til kvinnen med fastsittene placenta og hb 2.9. Sa i dag var alt sa mye bedre med henne.

localvocal

Vi har tre ulike anestesityper. Ketamin (en type generell anestesi der pasientene puster selv). Greit, men det gir mye blodninger, og pasientene er ikke helt seg selv de forste timene deretter.
Sa har vi spinal. Veldig bra, men vare lokale sykepleiere synes det er vanskelig og vil heller gi ketamin. Vi har besok av en anestesilege fra Taiwan som trener dem i spinal.

Den siste anestesiformen kalles her for localvocal. Den passer fint for smainngrep. De far lokalbedovelse (local), mens en annen person snakker med dem (vocal). Christin fra Kongo er en meste i vocal delen. Hun kan snakke i 15 minutter i trekk og distrahere de fleste fra a tenke pa smerter. Jeg har meg best av local delen.

Ellers er min replacer kommet. Hun heter Madeline og er fra Phillipinene. Virker bra. Men hun er ei stille og hoflig jente ( i motsetning til Christine). Madeline ble noksa sjokert nar Christine kalte meg a lazy old man. I noen deler av verden har man respekt for gamle obstetrikere, i andre deler ikke.

torsdag 12. mars 2009

opp og ned

Livet her er stadig opp og ned.
I gar kveld fikk jeg inn en kvinne (eller jente) pa 17 ar fra langtvekkistan. Placenta retinert i over 2 dogn. Hoyfebril. Hb 3.2. Familien Jehovas Vitne og nektet a gi blod. Faren reiste i protest da vi spurte. Hun selv var ikke i en tilstand der hun kunne uttrykke noen mening. Etisk dilemma. Men mitt etiske problem loste seg med at vi ikke hadde forlikelig blod tilgjengelig.
Da var det bare a fjerne placenta og hape pa det beste. Hun blodde bare litt.
I dag var hb 2.9. Hun var ikke sarlig sprek, men sa hun ville ha blod. Desverre kunne vi ikke skaffe mer en halv enhet (200 ml). Haper dette gar bra.

Men tirsdag mistet jeg en mor igjen. G7, P6 L1. Hun kom inn med fastkilt ansiktinnstilling. ( hodet hadde ikke rotert ferdig). Mormunnen utslettet. Fosteret dodt i lang tid. Sepsis, presjokk. Jeg klarte med stort besvar a forlose fosteret, men uterus ville ikke trekke seg sammen i det hele tatt. Jeg tomte uterus for blod med handa, det var akkurat som a stikke handa inn i en plastpose. Ingen muskeltonus i det hele tatt. Vi ga friskt blod, men hun blodde mer enn vi klarte fylle pa. Blodet tynt uten koagulasjon. 3 enheter blod var det vi hadde. Dette gikk ikke. Folelse av maktesloshet.

Zaccarias (kanskje en ny doktor)


Hjelp til Sierra Leone

Jeg har vart veldig imponert over alle som har stottet med strikkeluer. Mange har spurt meg om det er noe mer de kan bidra med.
Jeg har konkludert med at kunnskap er mangelvare nummer 1. Jeg vil derfor forsoke a starte et forsiktig hjelpebidrag.
Vi har en yrkesgruppe som kalles CHO (Community Health Officer). De er halvstuderte rovere som kan forskrive medisiner og stille diagnoser. Mange av dem er veldig flinke, men de skulle hatt en skikkelig utdanning. Flere drommer om a studere medisin, men de har ikke penger.
Jeg har lovet a forsoke a stotte 2 av dem, kanskje 4. De to forste har de faglige kvalifikasjonene pa plass, de mangler bare penger. De 2 siste ma gjennom en ny eksamen.
Det koster 10 000 kr aret a studere medisin. Jeg lurer pa om noen kan tenke seg a yte et arlig bidrag (eller en engangsstotte).
Bo er en by som har et nedslagsfelt pa ca 500 000 mennesker. Det offentlige sykehuset her har 2 leger. Hvis vi kunne hjelpe 4 fra Bo til a bli leger, ville det faktisk monne her.
De har lovet a binde seg i Sierra Leone like lenge som studiet varer (7 ar). De vil trolig bli, for det er voksne personer med sterk tilknytning til landet og Bo.
Jeg har opprettet en konto: 1202.37.05425 (DNB).
Hvis noen vil binde seg til arlig stotte, send meg en mail tme@lyse.net
Jeg skal disputere i mai. Jeg er veldig rik selv. Jeg vil bli veldig glad for et bidrag til dette prosjektet i steden for personlige gaver.
Kan love dere at disse CHOene er veldig motiverte og utrolig takknemmelig hvis vi kan hjelpe dem.

Hvis jeg ikke far dette til a fungere, hvis de likevel ikke kommer i gang med studiet, eller jeg skulle far inn penger enn nodvendig vil jeg gi pengene til leger uten grenser.

søndag 8. mars 2009

Strikkeluer

Det har kommet en del henvendelser med spørsmål om folk kan fortsette å strikke babyluer. Svaret er ja. Selvsagt kan dere fortsette å strikke. Jeg har hørt om flere andre som også trenger luer til spebarn, så dersom ikke sykehuset i Bo trenger alle, så sender vi dem til andre trengende. Dere kan bare sende luer til meg, så vil jeg videresende dem.
Min adresse er: Marta Vassbø, Gamle Somav.13 4313 Sandnes.

8. mars

I dag jeg vart med pa a feire 8. mars her i bo. Har gatt i tog gjennom gatene under parolen "stop maternal mortality". 210 kvinner dor under svangerskap og fodsel pr 10 000. Dette er offesielle tall fra 2008, litt lavere enn det jeg har skrevet tidligere. Men det er trolig store morketall i tillegg. Det var fullt av syngende og dansende kvinner i gatene. Veldig flott opplevelse a vare med pa. Kvinnenes rettigheter utvikler seg her ogsa. Det er flott a oppleve. Det er en mengde sterke flotte kvinner her. Haper de kan hjelpe til med a utvikle dette landet videre.

lørdag 7. mars 2009

Kollega

Min kjare kollega Jimissa har sluttet. Veldig trist for prosjektet her. Men trosta er at en ny lege Christin fra Kinshasa i Kongo er kommet. Hun har arbeidet 5 ar i en avsidsliggende provins i Kongo, 2 av dissa ara aleine. Sa hun er full av afrikansk erfaring. I neste uke kommer min erstatter. Hun kommer fra Fillipinene og har ogsa flere MSF tjenester bak seg. Sa jeg kan snart pakke sekken og vende nasen heim igjen. To uker igjen i Bo na. Blir kjekt a komme heim og treffe dere alle.

sykehistorier

Kvinnen som jeg tidligere skrev om med nyresvikt klarte seg. 500 mg lasix satte i gang urinproduksjonen.
Men vi mistet en ny kvinne med eklampsi denne uka. Hun krampet i 30 minutter i strekk, magnesium klarte ikke stoppe krampene. Har aldri sett make til krampeanfall. Hun gikk direkte inn en dyp komatos tilstand og vaknet aldri opp igjen. Veldig trist.
Ellers har vi hatt ei travel uke med mange nye historier lignende det jeg har skrevet om for. Losning med hb 3,6, trepinner i uterus osv. Det gar bra med de fleste, men ikke med alle. This is still Africa.

kapitalismen

Jeg har skrevet mye om fattigdommen her, men kapitalismen viser fram sitt sanne ansikt her ogsa. Noen klarer bli rike ogsa her i Bo. Det er ganske provoserende a se 2 hummere kjore rundt i disse fattige gatene. Gjett hva eierne av disse bilene handler med. Se bildet nedenfor. Det er mye diamanter i dette landet, men de skaper liten glede. Pengene havner verken hos den vanlige mann i gata eller hos myndighetene. De havner hos spekulanter.

hummer