mandag 23. mars 2009

Hilsen fra Zachariah (en av dem som ønsker å bli lege)

Hi Torbjorn; we are dearly missing you at GRC and we are sure you will meet your family in good health.Bo still remain quiet though difficullt to make life as one may want.we are wishing you good lock in all your undertaken and many more years to come.we are greatful for your wornderful thought in upgrading our level to help our people in sierra leone.thanks in advance.Zachariah sama sandy.

Make love, not war

The end of mission

Min MSF mission er over. Jeg er tilbake i Freetown. Sitter på terrassen og ser på en fantastisk solnedgang. Johan, the head of mission, er her også. Vi har flott utsikt utover havet. Temperaturen er også behagelig. Vi nådde 40 grader i helga i Bo. Vi har hatt noen morgener ned i 23 grader, og da har vi vært enige om at det var fryktelig kaldt.
Jeg vil takke alle som har fulgt med på bloggen og håper at mange vil være med på å støtte utdannelse leger til Bo. Håper at dere også vil lese avhandlingen min. Den vil sikkert være like interessant.

Nå snur tankene heimover. Det blir kjekt å komme heim, men det var også trist å reise fra Bo. Var sammen med operasjonsteamet i går kveld. De er veldig takknemmelige for å få hjelp fra MSF. Jeg fikk mange fine pressanger og mange gode tanker av dem.

Inntrykkene her nede har vært mange og nesten overveldende. Sierra Leone er et av verdens aller fattigste land og standarden på alle offentlige tilbud er svært dårlig.
Ministry of Health (MOH) har et totalt helsebudsjett for hele landet på 10 millioner euro (80 millioner kroner). Leger uten grenser (MSF) har et budsjett på 4 millioner euro bare for dette prosjektet i Bo. Det er opplagt at lokale myndigheter ikke vil klare å drive dette prosjektet videre aleine. Om to år vil MSF reise. Hva vil da skje med kvinnene her? Hva vil skje med alle de som jeg har gjort keisersnitt på?
Alle kvinner i området med tidligere keisersnitt har blitt bedt om å komme på sykehuset for å føde. I min periode her har bare 5 av disse klart å føde vaginalt, og jeg har sett 11 tilfeller av uterusruptur. 9 av disse var kvinner med tidligere keisersnitt.

Myndighetene snakker om å innføre en sykeforsikring for alle. De foreslår å kreve 10 000 Leones (20 kr) fra hver innbygger. Men det vil være mye penger for store familier i landsbyene. Likevel er det trolig nødvendig for å få til et helt basalt og rettferdig helsetilbud for alle.
Jeg håper de vil prioritere fri helsehjelp for barn og gravide.

Likevel er det en ting som er enda viktigere for Sierra Leone. De må unngå en ny borgerkrig. Jeg vil derfor avslutte med et bilde jeg tok av to gresshopper. Make love, not war.

min siste pasisent i Bo

Christine ringte meg tidlig i dag morges. En gravid kvinne i uke 28 var lagt inn i lopet av natta med diabetes. Veldig høyt blodsukker. Hva skulle hun gjøre? Insulin er ikke tilgjengelig for vanlige folk i Sierra Leone.

Skulle hun håpe på at det var svangerskapsdiabetes, avbryte svangerskapet nå og tro at mor ville bli bra. Eller skulle hun la det gå noen uker uten behandling for at barnet skulle bli litt bedre.

Jeg har vært i kontakt med et privat katolsk sykehus i Pangoma. De tar inn insulin til sine pasienter. Ba henne forsøke a kontakte dem. Vi har hjulpet dem i andre situasjoner. Kanskje vi kan skaffe insulin for resten av svangerskapet.

Det er snart slutt

I dag forlater jeg Bo. Er bade glad og trist. Starten var toff, resten av tida har vart slitsom, men mest kjekk. Har fatt mange gode venner. Det er spennende a vare i et slikt internasjonalt miljo. Vi har vart folk fra hele verden her, Kongo, Sor Afrika, Eritrea, Taiwan, Japan, Kina, India, Pakistan og mange Europere. Vi har hatt utrolig mange spennende diskusjoner. Likeverd er et viktig stikkord.
Men de lokale Afrikanerne er likevel de jeg vil huske aller best. Spesielt operasjonsgjengen. Vi har hatt mange opplevelser sammen pa disse manene

tvillinger

Jeg ble spurt om tvillinger. Har hort at Sierra Leone har verdens hoyeste forekomst av tvillinger. Men statistikkene her nede er veldig usikre, sa jeg har ikke eksakte tall. Men inntrykket er at vi har utrolig mange tvillingfodsler. Lordag hadde vi 3 par tvillinger. Kan ikke forklare hvorfor det er slik. Men jeg har en teori at befolkningen har vart isolert i ganske lang tid. Utrolig nok at et slikt lite land nar opptil andre land har en sa isolert tilvarelse. Selvsagt er det noe kommunikasjon mot Liberia og Guinea, men de aller fleste finner seg en partner i narmiljoet. I slike situasjoner kan arvelige tilstander fa en tilfeldig opphopning. Toeggede tvillinger er arvelige pa morsida. Jeg har ikke truffet pa trillinger, men det sies at ogsa dette er vanlig.

Jeg er også spurt om bekkenlosning. Jeg har ikke hort noen snakke om det. Har ikke sett noen pasienter med bekkenlosning. Pasientene som kommer til sykehuset der jeg har vært har stort sett alvorlige tilstander som dominerer.
Vanlige klager fra pasientene er: de belle de hurt (rier), de heart de fast (hjertebank), de head de hurt )hodepine) de head de turn (svimmel)

De fleste kvinnene jeg har skrevet om i det siste har klart seg med et nodskrik. Hun med Lassa feber dode.