Kassawa leaves er den store retten her. Det smaker som kokt gront gras og det blandes med ris. Dette far vi 3 eller 4 ganger i uka. Retten kan anbefales til Leif som veldig bra slankekost. Det smaker ikke noe sarlig. Men de (MSF) synes det er viktig at vi skal tilpasse oss det lokale. Heldigvis far vi spisende mat noen ganger og vi har mulighet for a lage var egen mat. Men det er langt til ferskvare disken til Helgo. Olet her heter Star. Det er oftest ikke sa varst, men det varierer veldig i kvalitet. Noen ganger smaker det omtrent sa godt som mitt eget heimelagde, andre ganger minner det mer om kattepiss. Men man venner seg til det meste har jeg hort. Og Carlsberg laget i Tyrkia lar seg skaffe (riktignok til en helt annen pris). Jeg foler meg ikke sa veldig rik. Er helt blakk na og gleder meg til lonningsdag i morgen. Da far vi nye lommepenger.
Det er overgang fra regntid til torketid her. Hadde et skikkelig regnskyll i natt, men na kommer snart den etterlengtede kalde vinden fra Sahara. Den skal vare virkelighet. Folk her gruer seg. De sier at den er torr og at leppene sprekker opp av torken. Men jeg gleder meg. Lengter etter snoen som jeg far rapporter om heime.
Dagene pa sykehuset er travle. Jeg begynne sa smatt a venne meg til at ting ikke fungerer her. Barna dor av infeksjoner, prematuritet, manglende resusitering og av helt uforstaelige ting. Men jeg er blitt overbevist om hva som er verdens farligste dyr: myggen. Malariaene dreper for fote her nede. Veldig mange av de fodende som kommer inn har hb pa 5. Da er det ikke noe sarlig med blodning under fodsel i tillegg. Vi har mulighet for a gi begrenset mengde blod. I praksis 1 enhet. Men ingen far blod uten at de skriver under pa at de skal skaffe ny forsyning fra familie eller venner etterpa.
Vi gir blod ved hb under 5, aldri ved hb over 6. Vurderer tilstanden ved hb mellom 5 og 6.
Tvillingforekomsten er blant den hoyeste i verden. Har allerede hatt 3 fodsler med den overraskende beskjeden: her er en til. Noen ganger kommer kvinnene inn med retinert tvilling i timevis og dagevis forekommer visst ogsa. Det er ikke noen sarlig gunstig situasjon. Sammentrukket livmorhals, infeksjon og darlig mor.
Jeg deler hus med en annen nordmann. Han var ivrig akskjespekulant for han reiste. Det har ikke vart mulig for ham a folge med pa et halv ar, sa dere kan tenke deg hvordan han er i humor na. Godt a slippe noen bekymringer i alle fall. Vi har det likevel kjekt sammen og ser pa filmer om kveldene. Hakon og Ingvar utstyrte meg med en kjekk DVD serie for jeg reiste. Setter stor pris pa den na.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hei Torbjørn!
Endelig kom Solveig hjem og kan hjelpe oss å legge inn en kommentar. Har prøvd tre ganger tidligere, men ingen ting kom fram. Veldig spennende å følge med deg i Afrika,- som å være med på en liten reise for oss også. Du er tøff!
Har nettopp gått tur i regneværet og sett at julegata i Mandal er tent, - vi gleder oss til adventstida med mye innekos! Lykke til videre!
Hilsen Kåre og Anne
Livet i Afrika er som ventet annerledes enn resten av verden.. Man kan aldri helt vite hva neste dag vil bringe. Jeg husker fra i vinter våre utallige restaurantbesøk som endte med frustrasjon. Man bestiller en pizza, med salami og en cola. De kommer tilbake og forteller at det der tomt for salami. ut på kjøkkenet igjen for å finne ut hva de egentlig har. Det endte som oftest med "No pizza", "only Ugali today", ugali minner vel om den retten du fortalte om. VIdere fikk man selvfølgelig beskjed etter at servitøren hadde vært på kjøkkenet fire ganger at de heller ikke hadde cola.
Men når frustrasjonen blir på sitt høyeste så er det viktig å huske at man ikke reiste til Afrika for å spise pizza og drikke cola. Det finnes jo viktigere ting i verden enn om hvorvidt vi får spise akkurat hva vi hadde tenkt. Noe som passer fint når vi går inn i sparsommeligheten og pietismens tid og høyborg her hjemme. Glade jul, jeg skulle heller vært i Bo og spist bananer med deg pappa=)
Hei Torbjørn
endeligt fant eg ut av adressen til bloggen din
det va veldigt kjekt å hørre hvordan du har det.
er på Risøya er livet i vart fall helt perfekt. i dag kom det et ganske bra lag me snø, så denne dagen har det vert mye snøballkrig her på skolen
det hørres virkeligt ut som du har et ganske mye mer stres liv en det eg har. her er det bare å slappe av og kose seg hele tiden.
men det va kjekt å få lese litt om hvordan du har det.
nå e det bare 4 dager t eg blir 18.
jippi
Hilsen Ingvar
Legg inn en kommentar