Det er den nest siste dagen i aret, og heime er det vel nyttarskavalkade. Jeg lever noksa isolert fra det som skjer ellers i verden. Min PC minner meg stadig om at det er lenge siden jeg har sikkerhetskopiert, over 50 dager siden. Like lenge siden jeg sist sa TV. Sa jeg vet ikke sa mye om hva som skjer.
Vi far litt nyheter fra nabolandene. Naturlig nok er det nabolandene og lokale ting som opptar folk her. Her i Bo var det tradisjonell arlig fest pa Gondama beach (strand ved elva her) pa lordag. Vi reiste pa festen, men jeg ble tilkalt sykehuset slik at jeg ikke fikk opplevelsen med meg. Fikk pa forhand hore at noen oftest druknet under festen. De bader uten a kunne svomme. Pa lordag druknet 5.
Det er oppmerksomhet mot Kongo. En av hjelpearbeiderne her er fra Kongo. Han reiste nylig heim til sitt eget land. Horer at krigen der stadig er ille og at de har utbrudd av Ebola. (dere husker trolig Ebola fra skrekkfilmen Outbreak. Det er en farlig sykdom, ingen behandling, svart smittsom og hoy dodelighet. MSF har et team pa vei dit.
Nabolandet vart Guinea har stengt grensene. Presidenten der dode forrige uke. De frykter uro, men sa lenge har det vart greit. Disse unge demokratiene er skjore regimer. MSF har en familiemission og barn og ledsagere er sendt hit til Freetown for sikkerhetsskyld.
Dette er stort sett det jeg vet om verden ellers. Har forsokt a laste ned norske aviser pa internett, men sidene er sa fulle av bilder at nedlastinga fungerer veldig darlig. Siden jeg ikke vet bedre regner jeg med at alt er bra og at finanskrisen er over.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Ja, så var det 2009. Godt nytt år, Torbjørn. Her har vi ikke stort å bekymre oss over nei. At været skifter og stormene står i kø kan vi jo i vår norske velstand lett overse. At prisen på melk går opp igjen,takler vi også greit. Verre er det nok for en del at til og med landbruksministeren oppfordrer folk til å se bort i fra datomerkinga på matvarer (fråtsa i brasiliansk mango som skulle kastes fordi den var moden forleden). Ille var det nok også for mange at raketter med pinne ble forbudt. Aldri blir nyttårsaften den samme. Livet her hjemme er som før.
Tron
Hei Torbjørn og Godt Nytt År. Ryktene om at du var i Siera Leone har ikke nådd MOBA bygget på SUS. Fikk vite dette av Asgeir i går kveld da han var hos oss i nyttårsselskap. Veldig bra at du har tatt utfordringen og reist. Kjenner meg igjen i mye av det jeg idag har lest. I Kivu provinsen/grenseområdet mellom Rwanda og Kongo skulle vi først og fremst ta oss av krigsskader og evt andre generelle kirurgiske problemstillinger. Imidlertid ble det svært mye fødselshjelp. Problemene var store hver eneste dag, fullstendig mangel på all form for forebyggende helsearbeid og fravær av fagfolk gjorde at komplikasjonene ble mange. Vi opplevde eklampsi, alvorlige blødninger, uterus rupturer svært ofte. Sectio i alt fra spinal til lokalanestesi, evac i fortralin "rus". Vel, - krigskirurgi var så sin sak, De emosjonelle opplevelsene for oss var og knyttet til fødselshjelp og de problemene vi måtte hanskes med både dag og natt. Skulle ønske jeg hadde fått praktisk innføring i dette før vi dro......det BØR alle ha før slike oppdrag. Alle vil før eller siden møte utfrodringer av denne typen som helsearbeidere i krigs og katastrofeområder.
Veldig bra at du nå kan dele dine kunnskaper og erfaringer med lokale medarbeidere.
Hilsen Kjell fra Braut en kald nyttårsdag hjemme i Norge
(siden det ikke er mulig å legge igjen en "anonym" komentar, har jeg brukt min datter sin blogg adresse..)
Legg inn en kommentar